Engmarihånd

Dactylorhiza incarnata

 Engmarihånd i en eller annen form finnes over hele Norge, men oftest nokså spredt og fåtallig, og i en lang rekke mer eller mindre lokale varianter som utseendemessig kan være svært forskjellige fra hverandre. Men i alle sine avskygninger er engmarihånd ganske lett å kjenne igjen på de karakteristiske blomstene med liten, rettkantet og rombeformet leppe. Bildet til venstre viser helt typiske blomster. Navnet «eng»-marihånd er ellers litt misvisende, for den er først og fremst knyttet til rike gressmyrer.

 Til tross for den store utvendige variasjonen har engmarihånd som art vist seg å være genetisk homogen i en grad som har overrasket dem som har undersøkt det (Hedrén & Nordström 2009).

Den lille genetiske variasjonen som finnes går langs en geografisk gradient, uavhengig av hvordan plantene ellers ser ut – og der forskjellige typer vokser sammen har de konsekvent vist seg å være genetisk helt identiske. Den gamle praksisen med å dele engmarihånd opp i underarter er derfor stort sett forlatt, og de forskjellige typene behandles nå for det meste på varietetsnivå.

 Det eneste som foreløpig har kommet ut av de molekylære dataene, er en vestlig populasjonsgruppe som sannsynligvis har innvandret over Nordsjøen; og en østlig gruppe som har innvandret fra kontinentet. I dag er de tildels overlappende, og hver av de to gruppene inneholder flere distinkt forskjellige typer.

Bu Lier: Gjellebekk 2013

Gotland: Sundre 2014

Engmarihånd med kraftig pigmentering og store utflytende bladflekker har tradisjonelt vært regnet som underarten blodmarihånd, ssp. cruenta. Noen har også prøvd å skille den ut på artsnivå. I virkeligheten ser det ikke ut til å være grunnlag for noen av delene, og blodmarihånd er på alle andre måter helt identisk med lokal engmarihånd som måtte finnes i det samme området. Det er heller ingenting som tyder på at forskjellige typer blodmarihånd fra forskjellige steder har noe spesielt med hverandre å gjøre. I dag er oppfatningen at bladflekker er en overfladisk karakter med liten systematisk betydning, og blodmarihånd behandles nå bare på varietetsnivå (Hedrén & Nordström 2009).

ST Røros: Sølendet 2013

Blodmarihånd

Dactylorhiza incarnata var. cruenta

I sanddyneområder på Vestlandet (og ellers rundt Nordsjøen) kan vi finne kompakte og lavvokste planter som kan opptre med både blekt lakserosa og sterkt karminrøde blomster. I Norge er den lakserosa fargen den vanligste og her kalles denne typen var. lobelii. Andre steder, særlig på De britiske øyer, er den karminrøde varianten dominerende, og der er denne planten beskrevet som ssp. coccinea. Sannsynligvis beskriver begge disse navnene i virkeligheten den samme planten, og det er vanskelig å se at de skiller seg fra hverandre i noe annet enn blomsterfargen (Haggar 2005). Den karminrøde formen finnes i Norge også, og på Jæren kan man finne begge fargeformene side om side.

 Høyvokste planter som ellers ligner sanddyne-plantene er funnet noen steder langs kysten, som f.eks. de til høyre fra et nedlagt kalkbrudd på Bømlo i Hordaland. Disse plantene tilhører også den vestlige genetiske varianten, og det kan tenkes at dvergveksten på de vindutsatte sanddynene kun er en voksestedsmodifikasjon. Lignende blandingspopulasjoner av lave og høye individer er også observert på noen av de britiske lokalitetene.

Dynemarihånd

Dactylorhiza incarnata var. lobelii

Ho Bømlo: Mosterhamn 2014

Ro Klepp: Orre 2010

Ro Klepp: Orre 2012

Ho Kvinnherad: Ølve 2013

I noen svært få rikmyrer på Vestlandet vokser en form av engmarihånd som ligner den som på De britiske øyer blir kalt ssp. pulchella. Disse plantene er nokså spinkle og rent grønne, men har dypt purpurfargete blomster med markerte tegninger. Dermed skulle man tro at disse også har sitt opphav i langdistansespredning over Nordsjøen. Imidlertid viser de genetisk tilknytning til de østnorske og svenske bestandene, som de ellers ikke ligner, og ikke til de britiske (Hedrén et al. 2012). Det er derfor umulig å si om den slående likheten virkelig skyldes reelt slektskap med britisk ssp. pulchella, eller om dette også bare er en litt avvikende fargeform.

Engmarihånd på Vestlandet

Dactylorhiza incarnata «ssp. pulchella»

Voksmarihånd

Dactylorhiza incarnata var. ochroleuca

Engmarihånd med kremhvite blomster er ikke funnet i Norge, men ellers i utbredelsesområdet er denne fargeformen nokså vanlig. Som alle de andre fargevariantene er også denne regelmessig blitt opphøyd til underarts- eller endog full artsstatus. Heller ikke her har det vist seg å være noen slags genetisk støtte for det.

Bildene er fra en kalkmyr på nordlige Gotland, hvor voksmarihånd og vanlig engmarihånd vokser sammen nokså likelig fordelt.

Gotland: Fleringe 2014