Hvit skogfrue

Cephalanthera longifolia

Ho Kvam: Ålvik 2013

I Kvam i Hardanger ble hvit skogfrue første gang funnet i 1971. Her har den noen steder spredd seg fra primærforekomster i skogen og inn i gamle frukthager, og derfra videre ut på veikantene. Et par steder oppfører den seg som om den var et hvilket som helst trivielt veikant-ugress.

 Fruktsettingen i Norge er dårlig og kun et fåtall av blomstene utvikler modne kapsler. Men når en kapsel kan inneholde over fem tusen knøttsmå frø er det gjerne nok – noe den lokale spredningen bekrefter. Plantene blomstrer i siste halvdel av mai til begynnelsen av juni. Da besøkes de av bier, selv om blomstene ikke inneholder noe nektar.

 Hvit skogfrue finnes ned til Middelhavslandene, og fra Irland i vest til Himalaya i øst. I nord holder den seg langs kysten; sørover i Europa går den opp i fjellet hvor luftfuktigheten er høyere.

 

 Hvit skogfrue er både vestlig og varmekjær, en nokså uvanlig kombinasjon som begrenser forekomstene til noen få lune lokaliteter inne i fjordstrøkene, hvor sommeren er varm og vinteren mild. Den er funnet fra Hurum i Buskerud til Ørland i Sør-Trøndelag, men med markerte tyngdepunkt på Agder-

kysten, i Hardanger/Sunnhordland, og på Sunnmøre. Hvit skogfrue regnes oftest som en karakterart for såkalt lavurt-eikeskog på baserik og tørr, steinete grunn. Men den finnes også i hasselkratt eller sjeldnere kalkfuruskog. Ofte står den i bratte, sør- eller sørøstvendte hellinger, og da gjerne inntil bergvegger eller store steiner som oppmagasinerer mye varme.  Dermed blir den raskt oppvarmet om morgenen, mens berget holder godt på varmen utover kvelden.

 

Ho Kvam: Ålvik 2014

Ho Kvam: Ålvik 2004

Ho Kvam: Ålvik 2007

Ho Kvam: Ålvik 2014

Ho Lindås: Gjervik 2016