Knerot

Goodyera repens

Ak Asker: Nesøya 20.07 2009

Ak Asker: Nesøya 20.07 2009

Noen steder går den også inn i bjørkeskog eller blokkmark og ur, men alltid med et tykt moseteppe. Et slikt moseteppe kan bruke lang tid på å etablere seg, og knerot sannsynligvis med det. I dette moseteppet er det også en tett vev av sopphyfer som forsyner knerot med næring.

 Den lange og forgrenete jordstengelen kryper i mosen før den plutselig bøyer seg rett opp – derav navnet – og ender i en bladrosett eller blomsterstengel. Bladene er grønne året rundt; de er helt karakteristisk nettnervete og lette å kjenne igjen selv når planten ikke blomstrer. Det gjør den ellers ganske sent på sommeren, fra slutten av juli til ut i august. Til tross for at blomstene er små utføres pollineringen hovedsakelig av store humler.

 Knerot har en vid utbredelse i tempererte strøk rundt hele nordkalotten, men blir sjelden mot sør. Slekten har et femtitalls arter.

 Knerot finnes over hele landet i lyng- og moserik skog, men er ikke vanlig. Dette er en interessant liten plante som regnes som en pålitelig indikatorart for gammel og urørt skog. Den forsvinner ved hogst eller skogbrann, og så kan det gå lang tid før den eventuelt kommer tilbake. Amerikanske undersøkelser antyder at knerot ikke viser seg før minst 70 år etter en omfattende skogbrann, og typisk forekommer i skog som er 95–300 år gammel (Abrahamson 2013). På Jylland i Danmark ble det på 1800-tallet plantet furuskog i stor skala for å stoppe sandflukt. Den aller første plantingen var Tisvilde Hegn i år 1800, og akkurat her ble det første danske funnet av knerot gjort i 1877. Senere er den funnet i flere andre gamle furuplantinger på Jylland og Nord-Sjælland.

 Knerot vokser typisk i det som kalles bærlyngskog; lyngrik furuskog på tørr og grunn jord med et tykt og bløtt moseteppe, ofte etasjemose som på bildene over.

Ak Asker: Nesøya 20.07 2009

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse