Kongsmarihånd

Dactylorhiza majalis coll.

Smalmarihånd

Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola

Ak Nittedal: Slåttemyra 2001

En liten gruppe innenfor marihåndslekten har alltid vært vanskelige å innpasse i systematikken, og arter og underarter har kommet og gått med skiftende oppfatninger. Det er Dactylorhiza majalis-gruppen, som på våre kanter er representert med lappmarihånd, smalmarihånd og purpurmarihånd. Typearten for hele komplekset er den vesteuropeiske kongsmarihånd, D. majalis, som går nord til Danmark og Skåne.

 Tradisjonen opp til nylig har vært å dele denne gruppen inn i et antall selvstendige arter basert på ytre likheter. Nye genetiske undersøkelser har imidlertid vist at disse inndelingene for en stor del er kunstige og ikke nødvendigvis reflekterer reelle slektskapsforhold, og nå slås derfor hele gruppen helst sammen i en art, som da blir hetende D. majalis med underarter. Dette er ikke nødvendigvis mer «korrekt» enn å behandle dem som selvstendige arter, men det gjør bildet mer oversiktlig og løser en del systematiske problemer.

 Alle disse formene har oppstått på samme måte, ved hybridisering mellom skog- og engmarihånd. Slike hybrider er normalt sterile, men om hybridene så danner ureduserte kjønnsceller med begge kromosomsettene representert, i stedet for bare det ene som normalt, blir de ofte igjen fertile og kan formere seg med hverandre på helt normal måte.

Dette kalles kromosomdobling, og slik kan en ny art oppstå, selvstendig fra utgangsartene. Denne typen artsdannelse er i virkeligheten ganske vanlig i planteriket og den vitenskapelige termen for en slik art er allotetraploid. «Tetraploid» betyr at det er fire kromosomsett, mens «allo» henviser til at opphavet er to forskjellige utgangsarter.

 Det som kompliserer bildet er at dette etter alt å dømme har skjedd mange ganger og mange steder uavhengig av hverandre (Hedrén et al. 2001). Hver gang har utgangspunktet vært litt forskjellig, og så har tilbakekryssinger differensiert dem ytterligere. Resultatet er et større antall mer eller mindre lokale former som snart ligner det ene, snart det andre. Etterhvert har man klart å kartlegge avstamningsforholdene i grove trekk og kommet frem til noenlunde robuste avgrensninger mellom underartene, men det finnes fremdeles populasjoner her og der som ikke passer inn i mønsteret (for en mer komplett gjennomgang se f. eks. Hedrén 2005).

 Det som i virkeligheten skjer er at nye arter holder på å utvikle seg så å si mens vi ser på. Noen av dem vil etter hvert forsvinne, mens andre igjen vil smelte sammen, og en gang i en fjern fremtid vil de sannsynligvis utkrystallisere seg i mer stabile arter. Inntil da må vi bare konstatere at naturen ikke alltid passer inn i våre rigide båser.

Lappmarihånd

Dactylorhiza majalis ssp. lapponica

(Dactylorhiza lapponica)

ST Røros: Sølendet 2013

 Lappmarihånd er en nordøstlig plante som hører hjemme i fjellbjørkeskogen i kontinentale strøk i Nord-Skandinavia. I Norge finnes den nokså spredt fra øvre Gudbrandsdalen og Østerdalen og nordover til Alta, og overalt vokser den i ekstremrik myr og regnes som svært kravfull.

 Tidligere beskrev man lappmarihånd i Norge som to forskjellige arter – D. lapponica i nord, og D. pseudocordigera, fjellmarihånd, i sør. Den inndelingen ble forlatt for noen år siden, men faktisk har det vært innvandringsbølger både fra nordøst og sør, og fra begge disse er det utdifferensiert fjellformer som senere smeltet delvis sammen og ble til det vi idag kaller lappmarihånd (Nordström & Hedrén 2008).

Lappmarihånd vokser ofte sammen med blodmarihånd, og da trengs det litt trening i å se på blomstene for å holde dem fra hverandre. Mens blodmarihånd alltid har den karakteristiske rettkantete og rombeformete leppen, har lappmarihånd større og trefliket leppe med runde sidefliker og spiss, utdradd midtflik. Det er i virkeligheten den helt typiske og generelle forskjellen mellom incarnata og majalis, som kan brukes uansett underart, varietet eller fargeform.

 På og ved Solastranden på Jæren vokser noen flekkete planter som lenge ble regnet som en geografisk og økologisk isolert forekomst av lappmarihånd. Genetisk er disse plantene imidlertid knyttet opp mot den ellers eksklusivt britiske D. majalis ssp. traunsteinerioides, og det er ingenting som tyder på at de har noe med lappmarihånd å gjøre. Sannsynligvis er Sola-populasjonen resultatet av langdistansespredning over Nordsjøen (Hedrén et al. 2012).

Smalmarihånd

Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola

(Dactylorhiza sphagnicola)

Ak Nittedal: Slåttemyra 2001

 Smalmarihånd er en varmekjær plante som vokser i våt myr på nedre Østlandet, med mer spredte funn gjennom Trøndelag og helt opp til Bødø. De nordligste funnene er imidlertid usikre, og det er ikke sikkert de har noe med de sørlige populasjonene å gjøre.

 Arten smalmarihånd er opprinnelig beskrevet fra Alpene som D. traunsteineri, og inntil nylig var også de norske plantene kjent under det navnet. Men selv om de ytre sett ligner, er det lite sannsynlig at de plantene vi har i Norge er av samme avstamning som dem i Alpene. Derfor er den norske smalmarihånden nå blitt overført til et annet takson som allerede er beskrevet fra Danmark og Sverige. Det er  D. sphagnicola, som tidligere ble kalt sumpmarihånd på norsk, men i dette tilfellet har man beholdt det norske navnet smalmarihånd for å markere at det fortsatt dreier seg om den samme planten. Den har bare blitt omklassifisert.

Det spesielle med sphagnicola i forhold til de andre majalis-underartene er at den også kan vokse på intermediær til sur myr – det gjør de andre ellers aldri – og det viser seg da også at den deler mange genetiske markører med flekkmarihånd, vår eneste andre surbunnsart. Den kan dermed antas å være den ene opprinnelige foreldrearten, og ikke skogmarihånd som for de andre. Dette setter smalmarihånd i en litt spesiell stilling innenfor kongsmarihånd-gruppen og gjør at mange opprettholder full artsstatus for den istedenfor å regne den som underart under D. majalis.

 Smalmarihånd kan opptre i mengder der den finnes, men den forekommer spredt og det kan være langt mellom funnene. Den er rødlistet som VU (sårbar) i Norge.

Purpurmarihånd

Dactylorhiza majalis ssp. purpurella

(Dactylorhiza purpurella)

Ro Klepp: Orresanden 2011

 Purpurmarihånd er en nordvestlig og oseanisk representant for kongsmarihåndgruppen, og den vokser aldri langt fra havet. Den finnes på den nordlige delen av De britiske øyer, Færøyene, Nord-Jylland, og vestkysten av Norge. Her er den lokalt vanlig langs Jæren til Karmøy, og så kommer den igjen en liten håndfull steder på Nordvestlandet fra Stad til Ørland i Sør-Trøndelag.

 Purpurmarihånd er sterkt knyttet til de store sanddyneområdene, hvor den vokser på fuktige steder i en sone litt tilbaketrukket fra de aktive dynene. Disse bakdynene er artsrike miljøer på grunn av at sanden inneholder mye rester av skjell og kalkalger. Her vokser også andre orkideer, deriblant flekkmarihånd og den lavvokste lobelii-formen av engmarihånd.

Hvis man går ut fra den moderne oppfatningen om at alle kongsmarihånd-underartene har sitt utspring i stedegne former av skog- og engmarihånd, blir det nærliggende å tenke seg at nettopp ssp. lobelii-formen av engmarihånd (eller planter som ligner den) har vært den ene opprinnelige foreldrearten til purpurmarihånd. Voksestedet er en ting de har felles, en annen den lave kompakte formen, ofte med sterkt utbøyde blad.

 Purpurmarihånd regnes overalt hvor den finnes som en enhetlig og velavgrenset underart som er relativt grei å holde fra  de andre. Den varierer lite, bortsett fra at den av og til kan ha prikkete eller småflekkete blader. Der den vokser sammen med flekkmarihånd hybridiserer de lett; og hybriden er såpass vanlig at den har fått eget navn: Dactylorhiza x venusta (nedenfor).

Dactylorhiza maculata x purpurella (Dactylorhiza x venusta)

Ro Hå: Brusand 2002

Ro Hå: Brusand 2010