Korallrot

Corallorhiza trifida

Op Vang: Helin 27.06 2014

Korallrot mangler grønne blader og i deres sted er det bare noen reduserte slirer. Selv om resten av planten er grønn og har noe klorofyll hvor det foregår litt fotosyntese, er nok også dette en myko-heterotrof plante som i hovedsak blir forsynt med næring fra sin underjordiske sopp-partner. I likhet med fuglerede har korallrot navn etter det aparte rotsystemet, og også her er likheten såpass at korallmotivet går igjen på de fleste språk der planten finnes.

 Korallrot er er en karakterplante for sumpskog i alle utforminger, inkludert vierkjerr i høyereliggende strøk. Der vokser den i dyp, våt mose, eller noen ganger i vissent og halvråttent løv. Den er funnet over hele landet, men med en klar østlig tendens i utbredelsen og på Vestlandet er det bare spredte funn. Uansett opptrer korallrot oftest enkeltvis og sporadisk og det er en plante man ser relativt sjelden.

Om man ser nærmere etter er blomstene hos korallrot svært elegante og minner mye om de Cymbidium-formene man kan kjøpe i blomsterbutikken, bare i mye mindre skala. Blomstene er enten rent gulgrønne med hvit leppe, eller med purpurbrun pigmentering på de tre ytre blomsterdekkbladene. De to fargeformene er nokså jevnt fordelt og kan vokse side om side.

 Korallrot har en vidstrakt utbredelse rundt hele den nordlige halvkule og går nord til Island og Grønland. Høydegrensen i Norge er 1300 meter. Slekten Corallorhiza har ellers sitt tyngdepunkt i Nord-Amerika, og der finnes rundt et dusin arter som tildels ser litt mer raffinerte ut enn vår korallrot – antagelig fordi de fremdeles er insektpollinerte; mens vår art stort sett skal være selvpollinert. Det fungerer tydeligvis godt det også, siden det er den som har størst utbredelse av dem.

Op Vang: Helin 27.06 2014

Op Vang: Helin 27.06 2014

Op Vang: Helin 27.06 2014

ST Røros: Olavsgruva 11.07 2015

ST Røros: Olavsgruva 11.07 2015