Myrflangre

Epipactis palustris

Bu Lier: Gjellebekk 21.07 2010

Myrflangre er ellers vidt utbredt i Europa og et stykke østover i Sibir, men er rødlistet i de fleste land der den finnes. I Norge er den rødlistet som «sterkt truet». Mange av de gjenværende voksestedene er avhengige av aktiv skjøtsel for ikke å gro til med busker og kratt.

 Myrflangre har nektar i de store blomstene som besøkes av mange slags insekter – en undersøkelse kan melde om 103 forskjellige potensielle pollinatorer – og en raffinert detalj er at leppen har et «hengsel» på midten som vipper over av insektets egen vekt og dermed gir dyret en dytt fremover så det kommer helt frem.

 «Flangre» er egentlig dialekt for å flagre. På svensk heter slekten «knipprot» og på dansk «hullæbe» – beskrivende nok, men knapt så poetisk og mystisk.

  Myrflangre vokser i rike gressmyrer som i stort omfang har blitt drenert og dyrket opp siden 1950-tallet, og den har forsvunnet fra svært mange tidligere kjente voksesteder. I gamle dagers mer arbeidsintensive jordbruk ble disse myrene ofte nyttet til slått. Det tok myrflangren ingen skade av; tvert i mot holdt det myrene åpne slik at de ikke grodde igjen. I dag har arten best fotfeste i en håndfull kommuner i nedre Buskerud, samt ett sted på Hvaler og ett i Nittedal.

 I kyststrøk lenger sør er myrflangre svært karakteristisk for fuktige forsenkninger i sanddynelandskap, såkalte dynetrau. Et slikt voksested har vi Norge også, på Ognasanden i Hå kommune på Jæren (nedenfor). Her vokser den blant krypvier, krekling og gåsemure. Nylig har myrflangre også dukket opp igjen på en lignende og hittil antatt utgått lokalitet på Karmøy.

Bu Lier: Gjellebekk 21.07 2010

Bu Lier: Gjellebekk 21.07 2010

Ro Hå: Ognasanden 06.08 2016

Gotland: Sundre 10.07 2014

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse