Narrmarihånd

Anacamptis morio

AA Grimstad: Kalvehageneset 01.05 2015

Ellers i Europa går narrmarihånd for å være en kravfull plante som ikke vokser på sur jord. Det kan derfor virke overraskende at den trives her, hvor berggrunnen er dominert av sure gneiser. Men det viser seg at den lokale geologien er mer komplisert enn som så, og det er hyppige innslag av amfibolitt i gneisen (Klepsland 2010). Det hever pH-verdien i jordsmonnet nok til at en kravfull plante som narrmarihånd kan vokse her.

 Ved første øyekast er narrmarihånd til forveksling lik vårmarihånd, inntil man bøyer seg ned og ser den karakteristiske stripete «hetten» på blomstene. Men til tross for den ytre likheten med vårmarihånd ble narrmarihånd nylig tatt ut av Orchis og plassert i naboslekten Anacamptis. Der har den, sammen med mange andre tidligere Orchis-arter,  selskap av salepsrot, en gammel medisinplante som finnes i Danmark og Sør-Sverige, men ikke hos oss.

 På noen småøyer og holmer  i skjærgården mellom Grimstad og Lillesand, helt ut mot Skagerrak, vokser narrmarihånd. Kun ett eneste sted er den landfast, og det er helt ytterst på Kalvehageneset ved Homborsund, hvor ble den funnet første gang i 1929. Her står det hundrevis av planter i tynne gressbenker på nakne berget ut mot sjøen, gjerne bare noen meter over flomålet, og totalt teller den norske bestanden noen tusen individer langs en liten stripe på vel 20 kilometer.  De siste årene har imidlertid frislipp av sauebeite, formodentlig med de beste hensikter om å holde landskapet åpent, redusert antall planter som rekker å blomstre før sauene spiser dem.

 Dette er en nordvestlig utpost for narrmarihånd, og egentlig et ganske utypisk voksested for arten, som ellers vokser i tørr eng og gressmark, ofte langt fra havet. Den er utbredt i hele Europa fra De britiske øyer i vest til Kaukasus i øst.

AA Grimstad: Kalvehageneset 01.05 2015

AA Grimstad: Kalvehageneset 01.05 2015

AA Grimstad: Kalvehageneset 01.05 2015