Orkideenes systematikk

Omarbeidet etter Bateman (2003) og Chase (2015). Grader av innbyrdes slektskap er kun grovt antydet ved enkel eller dobbel linjeavstand.

Moderne systematikk er basert på reelt slektskap, hovedsakelig slik det fremstår ved molekylære (DNA-baserte) metoder. Ytre likheter tillegges vanligvis mindre vekt. Slike fylogenetiske trær viser hvilke utviklingsgrener som springer ut fra ett felles utgangspunkt, og en slik samling av grener kalles en monofyletisk gruppe. Et viktig prinsipp er at alle systematiske enheter skal utgjøre monofyletiske grupper. Om en gren utelates blir gruppen parafyletisk, og om man samler grener med forskjellig opphav blir den polyfyletisk. Begge de to siste er uakseptabelt fordi gruppen da ikke lenger er et fullstendig uttrykk for reelt slektskap (Wesenberg 2003).

 De trærne som fremkommer med forskjellige molekylære markører har vist seg å stemme overens i stor grad, ikke bare som forventet med hverandre, men også med tradisjonell systematikk basert på ytre karaktertrekk. Det viser at de molekylære dataene virkelig er robuste og gir meningsfulle resultater.

 Desto mer spennende blir avvikene, og noen av dem er virkelig overraskende og setter gamle og etablerte forestillinger i et helt nytt lys. For eksempel er grønnkurle nå plassert i samme slekt som marihånd, svartkurle sammen med brudespore, og fuglerede sammen med tvebladene. Disse grepene er gjort nettopp fordi slektene skal være monofyletiske.  Om man tar grønnkurle ut av marihåndslekten blir den parafyletisk; da inneholder den ikke alle etterkommerne etter stamformen til alle marihåndartene vi har idag. For at den gjenværende slekten igjen skal bli monofyletisk, måtte man i så fall også tatt ut engmarihånd, som er den som er fjernest beslektet med de andre.

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse